Íslensk nútímamálsorðabók, ordbog for moderne islandsk, fortæller ikke meget om ”kennaratyggjó”, andet end at det er et ”mjúkt, mótanlegt festiefni, notað m.a. til að festa léttar myndir á vegg í skólum” (blødt, formeligt fastgørelsesemne, som bruges bl.a. til at hænge lette billeder op på væggen i skoler”, men i en diskussionstråd om ordet i Facebook-gruppen Málspjall (SprogSnak), findes vidnesbyrd om at man begyndte at bruge ordet i slutningen af 1970erne, da den oprindelige hæftemasse Blu Tack blev introduceret i islandske skoler.
Ordet er sandsynligvis et oversættelseslån fra dansk slang, lærertyggegummi, som dog ikke findes når man søger på www.ordnet.dk. På islandsk har man valgt at bruge den allerede etablerede forkortede talesprogsversion ”tyggjó”, i stedet for det mere formelle ”tyggigúmmí”.
På dansk bruges der flere sjove ord om genstanden, så som ”elefantsnot” og ”abesnot”, som begge findes på www.ordnet.dk, det sidste dog kun som gammel slang for ”rabarbergrød”. På islandsk ser det til gengæld ud til at kennaratyggjó er det mest etablerede ord for fænomenet, selv om der findes mennesker som bruger ”tyggjólím” (tyggegummilim) eller ”límleir” (lim-ler), ifølge samme Facebook-diskussion.
Folk er ikke alle lige glade for ordet, som Facebook-diskussionen viser. Nogle synes oven i købet at ordet direkte inviterer børn at sætte hæftemassen i munden og burde derfor afskaffes af sikkerhedsmæssige grunde. På den anden side viser ordet sprogets store kreativitet, idet ordet gennem billedsprog reflekterer både materialets elastiskhed og hvor det først kom i brug, i skolen.
På islandsk:
Í Íslenskri nútímamálsorðabók stendur ekki annað um orðið „kennaratyggjó“ en að það sé ”mjúkt, mótanlegt festiefni, notað m.a. til að festa léttar myndir á vegg í skólum”. Í spjallþræði í Facebook-hópnum Málspjall er þó að finna staðhæfingar um að orðið hafi komið inn í málið í lok áttunda áratugs síðustu aldar, þegar Blu Tack-kíttið var kynnt fyrir íslensku skólafólki.
Að líkindum er um þýðingarlán að ræða, úr dönsku, líklega slangurmáli, þar sem orðið „lærertyggegummi“ er ekki að finna í dönsku orðabókunum á Ordnet.dk. Á íslensku hefur þó stutta myndin „tyggjó“, sem þegar hafði náð fótfestu í málinu, orðið fyrir valinu, í stað „tyggigúmmí“.
Á dönsku eru fleiri skemmtileg orð notuð um fyrirbærið, svo sem ”elefantsnot” (fílshor) og ”abesnot” (apahor), sem bæði er að finna á Ordnet.dk, það síðara reyndar aðeins sem gamalt slanguryrði um rabarbaragraut. Á íslensku virðist orðið kennaratyggjó aftur á móti mest notað um hlutinn, þótt sumt fólk noti „tyggjólím“ eða „límleir“, skv. sömu Facebook-umræðu.
Mismunandi skoðanir eru á orðinu, eins og Facebook-spjallið sýnir, og finnst sumum orðið beinlínis bjóða börnum að stinga kíttinu í munninn og því eigi að hætta notkun þess. Hins vegar er orðið skýrt dæmi um sköpunarmátt tungunnar, þar sem myndmálið endurspeglar bæði teygjanleika efnisins og staðinn þar sem það kom fyrst í notkun, skólann.
Bibliografi
”Abesnot”. Den danske ordbog. Historisk ordbog 1700–1950. Hentet 12.11.2024 fra https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=abesnot&tab=for
”Elefantsnot”. Den danske ordbog. Moderne dansk sprog. Hentet 12.11.2024 fra https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=elefantsnot&tab=for.
”Kennaratyggjó”. 2020. Íslensk nútímamálsorðabók. Halldóra Jónsdóttir og Þórdís Úlfarsdóttir (red.). Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, hentet 12.11.2024 fra https://islenskordabok.arnastofnun.is/ord/23698.
”Kennaratyggjó”. 2022. Málspjall. Facebook.com. Diskussionstråd påbegyndt 26.11.2022, hentet 12.11.2024 fra https://www.facebook.com/groups/malspjall/posts/1016718399722232/.